Det er bare meg igjen. Nå er jeg varm og svett. It’s not only-only å leke med eks-gategutter i steikende sol hos Bosco. Nå er jeg i alle fall trygt hjemme hos familien min. Jeg er veldig heldig som har fått lov til å flytte inn hos en så hyggelig familie. Jeg er litt usikker på hvor mange som bor her, da. Det er noen mennesker som kommer og går innimellom. Og, ja, jeg er jo ikke så flink med navn. Men de som vanligvis er her, er da Rakesh (sønnen på 24 år som inviterte meg), en storebror, mammaen og pappaen, tanten, og niesen til Rakesh. Rakesh gikk på Sund for noen år siden.
Alle skjemmer meg bort i familien. Jeg får nesten mat kastet etter meg. De legger i alle fall på tallerkenen for meg. Ofte mer enn én gang. Og spicy skal det være. Rakesh har til og med spandert dopapir på meg. Jeg klarer ikke helt å venne meg til indian style (masse vann og venstrehånda).
Ved å bo med en familie får man mye bedre innsikt i hvordan en del av den indiske befolkningen lever. Både i tenkemåte og vaner. Jeg får anledning til å se cricket på tv med mennene i familien, og jeg får anledningen til å lese noen av de mer seriøse avisene i India, og se nyheter på tv. Nå dreier selvsagt mye seg om valget i Pakistan, om den maoistiske geriljaen i landet, og om islamistiske terrorister. Det er nok av terroranslag i India, men heldigvis lite i Bangalore. Det som har vært en stor sak i det siste er at de skal ha arrestert noen menn med skumle planer mot byen vår. Det er også litt gøy at de skriver om tigrer, slik vi skriver om ulver og bjørner. Det handler om at de er utrydningstruet, og at bønder angriper dem. The Hindu skriver også litt om Kosovo, og ting som skjer i Europa.
De siste dagene har jeg tilbrakt en del tid bakpå scooteren til Rakesh, og fått oppleve den bangalorske trafikken enda mer på nært hold. Det er rimelig spennende, og mye mer gøy enn norsk rushtid. I Norge har vi tross alt fartsgrenser, filer i veiene, og hjelmpåbud, mellom anna.
For å oppsummere litt hva som ellers har skjedd de siste dagene så kan jeg nevne at jeg har spilt risk og drukket øl med indiske gutter. På søndag var vi på teater og så et stykke av, med og om sex-arbeidere og deres sønner. Noen av oss har skrevet artikler til et blad som gis ut på college. Jeg skreiv om såkalte seksuelle minoriteter. Og i går besøkte jeg Rakesh’ da seks dager gamle niese, som er helt nydelig. Basert på indisk hindutradisjon for navnevalg (astrologi) skal navnet hennes begynne med ”Ja”.
I tillegg til meg har Elle Mari og Marita flyttet inn i familier. De andre bor i leiligheten, hvor de har fått ny vaskemaskin, mikrobølgeovn og dvd-spiller. Jeg har hørt rykter om at det også skal komme internett. Da blir det nok litt mer fra den kanten.
Det er også slik at tiden endelig har kommet for forkjølelser og magebesvær blant enkelte i gruppen.
Koz&klemz

1 comment
Comments feed for this article
februar 22, 2008 kl. 8:51 am
komala rangaswamy
hei hei venner:)
det er så morsomt å leser den som harald har skrivet. jeg er sikkert at dere har allered lærte mye om livet i India .. uansett hvordan går det med dere nå? jeg vil å se de andre skrive også og du, harald bare keep it going!
jeg savner dere ganske mye… vet du harald, jeg sanger din sang mange ganger.. det er veldig trist at du er ikke her.. alle her har det bra.. vi har vinterferien nå.. so det blir ikke praksis den uka.. men vi har mange ting å gjore.. alle er litt travelt med personal project ..alle er bak på sund og det er veldig koselig igjen ..k.. så nå jeg må gå og blir litt social! dere husker to be open minded and make the best of every experience and opportunity k!
savner dere masse
storklem
komala
muahhhh