Da var vi tilbake fra Mysore. Vi har hatt mye program de siste dagene, som vanlig. I helgen jobbet vi meg Gracias. Alle barna var på Christ College, hvor vi øvde. Veldig lange dager.. Lørdagen var en av mine dårligere dager. Jeg ødela mitt kompakte digitalkamera, enda en gang. Denne gangen er det dødere enn det noensinne har vært. Det var en liten nedtur, men jeg får nok fikset det når jeg kommer hjem.

 

Jeg skal ikke gå for mye i detaljer, det skjedde flere ukule ting denne dagen. Men det jeg også vil nevne er at jeg ble utsatt for sensur fra Den katolske kirke. Ganske vilt. Jeg hadde skrevet en artikkel for We Care, et blad CSA gir ut under Christ College sin logo. Artikkelen handlet om seksuelle minoriteter, noe som i og for seg var greit. Problemet (det som måtte fjernes) var de avsnittene hvor jeg antydet at jeg synes at homoseksualitet er greit. Et av de kontroversielle avsnittene var der jeg skrev at homoseksualitet ble lovlig i Norge på sytti-tallet. Det var slike faktaopplysninger som ble helt feil. Det endte da med at den ikke ble trykket.

 

Så kom vi til mandags morgen. Vi dro, sammen med Noras søsters kjæreste, hans belgiske venn, vår nye tilrettelegger, Sebastian, og sjåfør til Mysore. Veldig trangt i bilen, og mange timer i bilen. Men vi opplevde litt. Tipper noen av de andre kommer med noen fine skildringer. Høydepunktet for meg var togturen hjem (jada, sjåføren måtte uansett kjøre hjem, men vi ville likevel oppleve indisk tog).

 

Fredag er dagen for den store Gracias-forestillingen. Det blir nok litt jobbing i morgen og på torsdag. Vi er jo tross alt vertskapet for forestillingen.

 

Én til (fra fredag 22. februar):

 

Ser at jeg har fått litt konkurranse i bloggskrivingen. Til venstre ligger det også link til Nora sin blogg.

 

Det er fredagskveld, jeg har snart bodd en uke i vertsfamilie, og jeg har passert tre uker i India. Snart hjemme igjen, med mange nye tanker.

 

Det skjer mye for tiden. Og man gleder seg over de små øyeblikkene man opplever innimellom. Som f. eks. da en rick-sjåfør smurte meg inn med kokosnøttolje (armene mine flasset, han stanset autoen og løpte for å kjøpe olje, deretter viste han meg hvordan den skulle brukes). Indere bruker kokosnøttolje til det meste.

 

Jeg og Nora besøkte Sangama enda en gang i dag. Jeg skal forresten få lagt ut link til organisasjonens nettside ganske pronto. Vi lærer utrolig mye, vi har til tider en helt urolig spennende, interessant og lærerik dialog gående. Både for oss og dem (håper jeg). Nora har skrevet litt om NGOen på bloggen sin, og jeg skal skrive mer siden.

 

Denne helgen blir det hardkjør med Gracias. Forestillingen som skal settes i stand med barn fra slummen, som en takk til dem på Christ College som støtter dem økonomisk. Vi strever litt, kanskje er vi ikke verken gode pedagoger, eller spesielt musikalske. Vi bidrar da altså med en sang som vi lærer barna, og en norsk folkedans, som de forhåpentligvis lærer i løpet av helga. Det har ikke vært så lett å øve med dem i slummen. Plassmangel har ført oss opp på et hustak, og der passerer flyene ganske så lavt over oss. Iblant berører jeg flykroppen med langefingeren.

 -Sakarias-