I dag har vi vaert paa en NGO kalt Agni Raksha (= beskyttelse mot ild) som jobber med kvinner og barn som har vaert utsatt for brannskader. Organisasjonen ble startet i 1999 av en gruppe kvinner. En av dem, Dr. Prema, har selv opplevd aa bli skadet av ild paa en maate som forandret livet hennes totalt. Hun har gaatt gjennom 24 plastiske operasjoner og har selv utdannet seg til aa bli plastisk kirurg for aa hjelpe andre som opplever liknende situasjoner.
I India er brannskader en utbrett form for vold i hjemmet, men ogsaa fordi sikkerheten paa kjeokkenet er betydelig lavere enn det vi er vant til. Agni Raksha har kontakt med 480 kvinner som er blitt skadet av ild for det meste pga. krangling med ektemannen. Alkohol spiller ofte ogsaa en viktig rolle. I mange tilfeller blir ogsaa barn skadet fordi de vil “redde mamma” fra flammene. De opplever ogsaa en toeff psykisk paakjenning ved aa bo i et hjem med mye konlikter.
Organisasjonen gir gratis straalebehandling til ofrene. De bruker ultralyd som myker opp vevet og huden som er skadet og gjoer den mer elastisk.
Vi fikk vaere med aa se behandlingen av disse arrene. Det var interessant aa se, men ubehagelig i forhold til pasientene. Vi foelte oss paatrengende og at vi krysset intimgrenser, men vi ble nesten dyttet inn paa behandlingsrommet.

Agni Raksha jobber ogsaa med et veldig annerledes problem, nemlig unge prostituerte gutter. De blir glemt av mange andre organisasjoner fordi det er saa tabubelagt, men blant gatebarn i Bangalore er dette et utbrett fenomen. Barn helt ned i 8-aarsalderen tjener penger som prostituerte. De tjener vanligvis under 20 norske kroner per kunde og mange ganger er bank den eneste loennen de faar. Agni Raksha leter dem opp, snakker med dem og sjekker og behandler dem for seksuelt overfoerbare sykdommer. Det jobber for aa spre kunnskap om helse og paavirke dem til aa begynne paa skole eller hjelper dem aa skaffe en jobb.

De siste ukene har jeg moett samfunnsproblemer jeg har ikke ante fantes eller i det minste ikke trodde var saerlig utbrett. India har saa mye aa ta tak i at jeg vet ikke hvor man skal begynne. Det er umulig aa ta alt helt inn over seg. Men heldigvis er vi saa heldige at vi moeter veldig mange mennesker som jobber med disse problemene og er optimistiske. Det er godt aa see.

Naa baerer det ut i busjen og 35-40 varmegrader hver dag i en uke.

Nora (og Stine)